5638890 2826629

Fortellingen om Risten & Ante har fått nyskrevet musikk til og inntar scenen under Festspillene i Nord-Norge.

Idé og manus er av Mikkel Gaup, som også har regi og spiller i stykket sammen med Sarakka Gaup. Musikken er komponert og fremføres av Georg Buljo, og er blant annet basert på tradisjonell joik.

I fortellingen møter vi hovedpersonene Risten og Ante. Sammen tar de oss med på en reise gjennom 1000 år og fram til i dag. De to samene levde langt fra Norge, og på reisen de gjør får vi på lekent vis oppleve samenes vandring fra Sørøst-Europa til Nordkalotten. Musikken bærer fortellingen inn i en samisk verden av nordlys, farger og lyder.

Publikum får også mulighet til å være med i forestillingen, og vil få lære litt om samisk historie, noen nord-samiske ord og fraser, og få høre både tradisjonelle og nye joiker.

Et møte med Ulven og ulvenes joik kan nok oppleves litt skummelt for noen, men i denne forestillingen får barna selv lov å være små ulver som jager reinflokken over den snødekte vidda.

Sarakka Gaup kommer fra Kautokeino, og har jobbet som skuespiller på Det samiske nationalteateret – Beaivváš, og vært med både på Ung fortellerscene og i prosjektet "Samiske veivisere/Sámi Ofelaččat".

For mer informasjon om henne, se profil på radart.no.

Foto: Festspillene i Nord-Norge

Rawdna Carita Eira fra det samiske sprogomrade nomineret til Nordisk Rads litteraturpris 2012 til seminar hos Kulturkontakt Nord i Finland
Rawdna Carita Eira er hyret inn som tekstforfatter til en samiskspråklig opera. Hun tror dette blir den første samiske operaen som noengang er fremført.

- Avdøde John Persen fra Porsanger skrev i sin tid en opera på samisk. Den heter «Under Kors og Krone», men jeg tror ikke den ble oppført. Hvis det stemmer, er nok dette den første klassiske operaen på samisk som noensinne ser dagens lys på en scene og for et publikum, sier Eira til Altaposten.

Prosjektet er en samproduksjon mellom Musik i Syd i Sverige, Norbotten ensemble og det samisk nasjonalteateret Beaivváš. Det kanadiske produksjonsselskapet Soundstream står bak bestillingen.

 - Det canadiske selskapet ville lage noe om en samisk myte. Derfor har jeg valgt å ta utgangspunkt i en gammel myte om en kvinne som gifter seg med en bjørn. 

- Det jeg vet så langt er at den skal på en lang turnè i Canada, og i 2016 skal den være klar for en turnè i Norden, sier Eira til avisa.

Eira samarbeider med den svenske komponisten Brita Byström.

Foto: Seppo Samuli/Creative Commons

inanna pressebilder-8015-foto-BeaivvasI henhold til Hovedavtalen for kunstneravtale av 19. august 2004 har Sametinget og Samisk kunstnerråd ført forhandlinger om avtale for 2015.

Sametinget og Samisk kunstnerråd er enige om en økonomisk ramme for bevilgningene over Sametingets budsjett til kunstneravtalen 2015 på kr. 7.100.000.

Det tilsvarer en reell økning på kr. 600.000 i forhold til vedtatt kunstneravtale for 2014. Økningen gir rom for ett ekstra arbeidsstipend.

- Vi er en ressurs for det samiske samfunnet, ikke en utgiftspost, sier leder i Sámi Teáhter Searvi, Ada Einmo Jürgensen, som har ført forhandlingene på vegne av samiske kunstnere.

Avtalen består av driftsstøtte til kunstnerorganisasjonene og Samisk kunstnerråd, inkl. faglige veiledere, på kr. 3.500.000, kr. 700.000 til kunstfondet, kr. 2.850.000 til stipender og kr. 50.000 til visningsvederlag.

Driftsstøtte og faglige veiledere

Partene ble enige om en økonomisk ramme på kr. 3.500.000 til driftsstøtte til samiske kunstnerorganiasjoner og Samisk kunstnerråd og støtte til faglige veiledere. Avsetningen til faglige veiledere flyttes til denne posten, og partene er enige om at økningen i avsetningen til dette er viktig slik at de seks kunstnerorganisasjonene gjøres bedre i stand til i styrke og videreutvikle virksomheten innenfor sine respektive kunstgrener. 

Kunstfond

Det avsettes kr. 700.000 til Dáiddafoanda. Partene er enige om at Samisk kunstnerråd kan redigere retningslinjene for imøtekomme nye behov, og legge de frem for Sametinget til godkjenning.

Visningsvederlag

Det avsettes kr. 50.000 til ordningen. Partene er enig om at visningsvederlaget administreres som stipend til samiske billedkunstnere, kunsthåndverkere og kunstneriske fotografer via Samiske kunstneres og Forfatterens Vederlagsfond. Visningsvederlaget er et vederlag for kunst som er innkjøpt over Sametingets innkjøpsordning for billedkunst og dáiddaduodji.

lnnkjøpsordning for samisk litteratur og samisk musikk og joik

Partene er enige om at det ikke avsettes midler til ordningen. Partene er videre enige om Samisk kunstnerråd i 2015 kan legge frem et prosjekt som har til formål å synliggjøre joik, samisk musikk og skjønnlitteratur. Sametinget er innstillt på å behandle et slikt prosjekt innenfor sine søkerbaserte ordninger.

lnnkjopsordning for samisk billedkunst og dáiddaduodji

Partene er enige om at innkjøpsordningen tas ut fra kunstneravtalen, og at den i sin helhet overføres RiddoDuottarMuseat (RDM) og inngår i Sametingets årlige direktetilskudd til RDM. Partene er enige om at midler til innkjøp holdes minst på det nivået som det ligger på i dag, og at dette etter hvert økes i takt med generelle budsjettøkninger. Innkjøpt kunst skal plasseres i et fremtidig samisk kunstmuseum. Inntil museet er realisert skal kunsten midlertidig lagres på RDM i Karasjok.

Annet

Sametingets prioritering har vært unge samiske kunstnere. Sametinget ønsker å ha en tettere dialog med kunstnerorganisasjonene framover.

Partene er enige om at avtaleinstituttet skal være en arena også for å fremme og drøfte generelle kunst- og kulturpolitiske tiltak og utfordringer. Partene er enige i at dette kan formaliseres gjennom et dialogmote hver vår.

Kunstneravtalen legges fram for Sametingets plenum til godkjenning. Fordelingen av type stipender foretas av Samisk kunstnerråd.

Foto: Beaivváš (Anitta Suikkari i "Mun lean Inanna")

Siri Borch Johansen

Da Siri Broch Johansen engang i sin ungdom var på bilreise fra hjemplassen Tana til Oslo, endte hun opp å kjøre feil, i Hetta, Enontekiö. Der, i veikrysset i den finsk-samiske bygda 80 km sør for Kautokeino, tok hun og vennene hennes av til venstre. Hun skulle selvfølgelig kjørt mot høyre. Men det ble altså venstre.

Veien til venstre går rett øst, inn i de dype, mørke, finske skogene. Hva som skjedde der, det vil hun ikke si så mye om. Det ble i alle tilfeller en teaterforestilling ut av det, for i høst var det urpremiere på "Til venstre i Hetta", på samisk "Gurut guvlui Heahtás", hos Beaivvás.

- Dette er veldig stort for meg, sier Siri Broch Johansen om å få stykket satt opp på teateret til Altaposten.

"Til venstre i Hetta" ble utviklet gjennom Sámi Teahter Searvis ARIN-prosjekt, som skulle føre til ny dramatikk på Nordkalotten.

Nå er teaterstykket ute på veien, og Broch Johansen gleder seg over å se stykket i endring. 

- Flere av karakterene har utviklet seg siden jeg så det sist, sier dramatikeren til Finnmarken.

Foto: Aslak Mikal Mienna/Beaivvás