Biegga-savkala-Photo-Paul-Tunge

I mai inntar 14 samiske kunstnere Scandinavia House i New York for å feire urfolkskunst gjennom en todagers festival. Det er starten på et større prosjekt med mål om å få samisk kunst mer ut i verden.

- Verden vil ha samisk kunst, sier prosjektleder Sara Margrethe Oskal.

Den samiske teaterforeningen, Sámi Teáhter Searvi (STS), og det nordiske senteret i USA, Scandinavia House i New York, arrangerer sammen en todagers festival i vår for å feire samisk kultur og sette fokus på ulike samfunnstema gjennom teater og dans, historiefortelling, tradisjonell joik, poesi og kortfilm. Hele 14 samiske kunstnere deltar.

Sarakka Gaup, Marthe Fjellheim Sarre, Elle Sofe Henriksen, Anitta Suikkari, Harriet Nordlund og Hilde Skancke Pedersen er blant navnene som er klare for å innta scenen i Scandinavia House 11. og 12. mai.

Rekord-markering
- Etter det vi vet er dette den største markeringen av samisk kunst noensinne utenfor samiske områder, og i hvert fall i regi av samiske kunstnere selv, sier leder i STS, koreograf Ada Einmo Jürgensen.

- Vi ønsker å synliggjøre den store bredden i uavhengig samisk samtidskunst for et større internasjonalt publikum, og det på en autentisk måte. En del av den samiske kunsten er utvilsomt av en universal karakter, sier Sara Margrethe Oskal.

- Vi reiser over dammen med samisk scenekunst for å bli synlige også for norsk offentlighet, tilføyer Jürgensen.

Den samiske teaterforeningen ble stiftet i 1980, og dekker fire land – Norge, Sverige, Finland og Russland. Medlemmene er gjerne å se på produksjoner og turneer til Beaivváš i Kautokeino - det samiske nasjonalteateret i Norge, Giron Sámi Teáhter i Kiruna - det samiske teateret i Sverige, og Åarjelsaemien teatere i Mo i Rana - det sørsamiske teateret.

Medlemmene er blant annet skuespillere, kostymedesignere, instruktører, teknikere og dramatikere. Flertallet er frilansere. Nå ønsker de samiske kunstnerne å løfte blikket over horisonten og heve samisk scenekunst ytterligere.

Større prosjekt
 Festivalen i New York er første del av et større prosjekt.

- Ved hjelp av denne begivenheten håper vi å skape nye kontakter og bygge nettverk som kan resultere i nye samarbeid over landegrensene, sier Oskal.

Festivalen også som formål å bidra til å opplyse om samiske spørsmål, samisk kultur og samisk historie.

Ánne Mággá Wigelius er oppvokst ved elvebredden i Tana og er utdannet skuespiller fra Høgskolen i Nord-Trøndelag. Hun oppdaget sine skuspillerdrømmer under innspillingen av filmen «Kautokeino-opprøret» av Nils Gaup i 2007 og har jobbet med teater siden.

Blant annet reiser hun verden rundt med forestillingen «Ne M´oublie Pas» (Forget Me Not) som ble arbeidet frem sammen med regissør Philippe Genty. Forestillingen er blitt nominert til Theatre du Palmarés prisen i Frankrike to ganger, under «Prix du Spectacle Public» i 2013 og «Molière de la Création Visuelle» i 2014.

Viktig utstillingsvindu
I New York opptrer hun med «Small wings are also wings», en visuell performance.

- Opptredenen handler om en surrealistisk verden hvor du kan bli del av en reise i stemninger, forklarer hun.

Scandinavia House på Manhattan er hovedkvarteret til den skandinavisk-amerikanske stiftelsen i New York, og en av de viktigste utstillingsvinduene for kultur fra Nord-Europa i USA. Før de samiske scenekunstnerne inntar senteret er det klart for konsert med de samiske musikerne Ulla Pirttijärvi & Ulda.

Festivalen er støttet av Sametinget i Norge, Samerådet og Dáiddafoanda, Samisk kunstnerråds kunstfond.

Foto: Paul Tunge

Siri291013-e1395841185784 copy

Sámi Teáhter Searvi gratulerer dramatiker og medlem Siri Broch Johansen med opptak på masterstudiet i scenetekst på Kunsthøgskolen i Oslo.

Masterstudiet i teater, spesialisering scenetekst, er et toårig studium. Opptak skjer etter skriftlig søknad, tekstprøver, personlig intervju og opptaksprøver.

Studiet er beregnet på studenter som ønsker å virke som profesjonelle dramatikere. Hovedmålet med masterstudiet er å utdanne dramatikere som kan virke på høyt nasjonalt og internasjonalt nivå.

- Jeg hadde forberedt meg på ikke være en av de tre som ble valgt ut. Så du kan trygt si at dette føles overveldende, forteller en glad Johansen til samidaiddar.no.

Vi regner med at det kommer mye flott scenetekst fra Siri Broch Johansen i årene som kommer!

Les også: - Utrolig stort for meg

Les mer om Siri Broch Johansen på hennes RadArt-profil her.

Foto: Bent Johansen

1011477 289970924478006 1394030273 n 1 1

I sommer arrangeres nytt Klemetspel på Jamtjorden i Leirskardalen i Korgen i Hemnes kommune i Nordland.

Klemetspelet er bygd på den samme historien som tidligere. Velkommen til et historisk spel om samen Klemet, fremført under åpen himmel ved foten til Nord-Norges høyeste fjellkjede den 21-23. august.

Her får du oppleve entusiastiske barn og unge som sammen med profesjonelle og lokale skuespillere og musikere, tar deg med på en reise i Klemets spennende liv, fargerikt formidla ved hjelp av tekst, musikk, dans og joik. 

Ada Einmo Jürgensen trekker fortsatt i trådene som regissør, og 43 lokale utøvere deltar - derav 14 nye unge lovende barn og voksne. 

Klemet spilles også i 2015 av den kjente svensk-samiske poeten og joikeren Simon Marainen (bildet). Klemets kone Anna, skal i 2015 tolkes av Anna Åsdel som i dag er engasjert ved Giron samiske teater i Sverige. Også ny i neste spel er Sven Henriksen, i dag med en rekke opptredener på teaterscenen både som skuespiller eller regissør. Sven skal spille samen Stor-Nila.

Klemetspelet arrangeres i samarbeid med Åarjelhsaemien Teatere, Nordland Teater og Giron Teater.

”Magisk spel”, ”Trolsk og guddommelig” var overskrifter som ble brukt om Klemetspelet i 2013. Som Avisa Hemnes uttrykte etter forestillingen ”Klemetspelet ble egentlig aldri en forestilling, det ble en opplevelse. En helhet som var så gjennomtenkt fra A til Å at det bare er å bøye seg dypt i støvet. Vi vet at det var ufattelig mange små brikker som skulle passe sammen, omtenksomt konstruert og så forsiktig satt sammen til en helhet som var fryktelig nær perfekt”.

Les mer om Klemetspel her.

Foto: Gunhild Boldermo

71c77ade-4f91-4e9c-b41f-f557d5739e65-1020x612

Den nye danseforestillingen "Cut the Sky" drar nytte fra tradisjonene til det australske urfolket for å få publikum til å bruke følelser framfor kald logikk når det gjelder klimaendringer.

i likhet med mange andre steder i verden, står aboriginere i nordvestlige deler av Australia overfor industralisering i landområder som tradisjonelt har vært brukt av mange ulike spåkgrupper.

Rachael Swain i dansekompaniet Marrugeku forteller til Guardian at forestillingen, som nylig ble urframført i Perth i Australia, er delt i fem deler som hver omhandler "hva som skjer om vi ikke lytter til landet", og at fortellingen ikke er linær.

- Det er slik urfolksteater fungerer, sier Swan: - Urfolksteater kommuniserer med publikum fra et følelsessted. - Framfor i vestlig teater hvor man man serverer alt med skje, "du skal tenke dette nå", "du skal føle dette nå", forteller hun.

Dalisa Pigrams koreografi har som mål å lage et rom hvor publikum aktivt må gå inn i. - Å ikke bare observere hva som skjer der, men virkelig komme til oss, sier hun til den britiske avisa.

Foto: Marrugeku